Om religion og politikk og sånn…

Jeg var en sånn en som alltid fikk KrF først på valgomat, men som tenkte at KrF ikke var partiet for meg. Jeg er ikke troende og derfor identifiserte meg ikke med Kristelig folkeparti. Det var liksom et parti som ikke angikk meg. Første gang jeg lurte på om KrF angikk meg likevel var et forslag for flere år siden om å øremerke penger til pårørende av rusavhengige. Jeg har vært pårørende. Det sies at det i snitt er syv nære pårørende til rusavhengige. En mor, en far, et barn, søstre, brødre som lever i en ekstremt krevende hverdag. Noen mestrer hverdagen og andre ikke. Andre gang jeg lurte på om KrF angikk meg likevel var da jeg oppdaget mer av skolepolitikken; Flere lærere og flere spesialpedagoger. Mer lek og mer livsynsåpenhet. Til sist oppdaget jeg familiepolitikken; Familien vet best.

Jeg er lærer og alenemor. Jentene mine og jeg er en hel familie. Noen ganger er jeg agnostiker, andre ganger ateist, jeg får ikke helt bestemt meg. Men jeg likte kristendom på skolen. Spennende historier om mennesker som ikke var redde for å dø for det de trodde på, og om gode forbilder. Jeg har alltid husket Daniel i Løvehulen, Den barmhjertige Samaritan og om Jesus som ga alle nye sjanser og som var sammen med dem andre ikke likte. Dette har jeg tatt med meg og jeg vil gjerne at mine barn skal høre disse historiene og etterleve det. Livsynsåpenhet er også fint. Hva man tror eller ikke tror er en stor del av hvem vi er som mennesker. For meg er det viktig å kunne utfolde meg som agnostiker, noen ganger ateist, men det er ingen selvfølge i verden i dag at sånne som meg kan det. Vi bør alle få utfolde oss i livet som de menneskene vi er uansett hva vi tror eller ikke tror. Det er noe av det viktigste jeg vet om. Så er det disse fine ordene nestekjærlighet og solidaritet. Å være et medmenneske. Jeg bestemte meg for at partinavn ikke var så viktig for meg, men politikken og da begynte jeg for alvor å lese program. Jeg oppdaget at programmet slettes ikke var slik jeg hadde trodd. Og sånn ble valget tatt for meg. Kristelig folkeparti er mitt parti.

Porsgrunn Krf er et lite parti. Lite, men med store hjerter. Hjerter som banker varmt for andre mennesker, ikke bare i politikken, men også på fritiden. Det er noe spesielt godt å få være med på et lag der man ikke bare snakker om andre, men ER med andre, bruker TID på andre og der nestekjærlighet og solidaritet har så stor plass i livet. For meg er det lettere å tro på slike folk. I år står KrFere i Porsgrunn på valg med bankende hjerter som vil mye for andre. I år vil vi at alle barn og unge skal få en gratis aktivitet. Vi kaller det fritidskort. Et kort som ikke stigmatiserer. Vi vil løfte Herøya med ny skole. Vi vil ha turvei mellom Porsgrunn og Larvik. Og ikke minst slår vi ring om noe av det viktigste vi har: Frivilligheten.

Til alle troende og ikke troende der ute, og til alle som er sånn som meg: Godt valg.